 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
|
EN
BEVEGELSE FØDES
|
 |
Vårt
mentale miljø 1980-tallet: Hull i ozonlaget, sur nedbør, drivhuseffekt og Tjernobyl lager en bølge av nytt miljøengasjement. Gro Harlem Brundtland blir miljødronning da hun leder arbeidet med FN-rapporten Vår felles framtid. Norge posisjonerer seg som miljønasjon. 1990-tallet: Ord som ”solidaritet”, ”storkapital” og ”dypøkologi” får enhver til å vri seg i nervøs, ironisk latter. Det eneste engasjementet som ikke er flaut er det man får utløp for i de nye kreative yrkene. ”Det er når vi har det gøy at vi tjener penger” er det nye credoet. Jobben er lik hobbyen og omvendt. Samtidig et annet sted: Industrien går på shoppingtur etter land med billig arbeidskraft. Vinnerne på børsen er de som bare eier merkevarer, ikke produksjon. For at merkevarene skal holde seg sterke trenger de store hoff av designere, kunstnere, atleter, rockestjerner, tekstforfattere og kjendiser. Hvis du ikke unner deg shopping, skuffer du de nye heltene. 2000: Trettitre høyt profilerte designere undertegner Det viktigste først-manifestet. De motsetter seg den rådende idé om at ”den mest lukrative, effektive og ønskelige måten vi (designerne) kan bruke våre talenter på, er gjennom reklame og markedsføring.” De foreslår ”en omprioritering til fordel for nyttigere, mer varige og demokratiske kommunikasjonsformer”. Det finnes flere tegn på at vårt mentale miljø er i fare. Angst og depresjoner, spiseforstyrrelser og tenåringer som går amok med skytevåpen er alvorlige tegn. Et enda mer alvorlig tegn er at vi ikke bryr oss. Tretusen reklamebeskjeder i hodet hver dag tar ikke feil. Vi mister den virkelige virkeligheten av synet, og bruker energien vår på ting som i beste fall er uvesentlige. Hva er reklame annet enn psykologisk krigføring? Når vi er mest mottakelige, når motstandsdyktigheten er på sitt laveste; på bussen på vei fra jobb, som slakt i sofakroken foran tv´n, får de mest absurde beskjeder innpass: Biler er sex-symbol, oljeselskap er miljøvennlige og Afrika er en ny burger fra McDonalds. Privatisering er lik kvalitet, arbeidsledighet er lik fleksibilitet, nedlegging av offentlige tilbud er modernisering og krig er avvæpning med militære midler. Dammans ”Framtiden i våre hender” er like aktuell i dag. Sammenhengene mellom overforbruk, fattigdom og naturødeleggelser har ikke forandret seg. Problemene har bare økt. Gro Harlem Brundtlands ”Bærekraftig utvikling” har ikke gjort verden noe mer bærekraftig, selv om begrepet nevnes i årsrapportene til enhver bedrift uten respekt for annet enn seg selv. Vi trenger en ny miljøbevegelse, ikke bare for det naturlige miljøet, men også for det mentale. Vi trenger en gjennomtenkning av hvordan mening og behov blir skapt i samfunnet. Vi trenger å finne en motgift. Vi må bygge et vern mot kulturelt enfold, vi må øke motstandsdyktigheten. Pust dypt et par ganger og start med å ringe deg inn syk på jobben. La skuldrene synke, gå litt rundt på måfå og la tankene fly. Slå på tv´n, la den stå på i 30 minutter, slå så av. Hvordan føltes det? Riv ned en reklameplakat fra bussen og se hvordan folk reagerer. Du kan være
geriljakrigeren mot okkupasjonen av din virkelighet. Du kan følge
etter en snegle en dag. Ikke la noen metoder forbli uprøvd.
Jammingen av Norge er i gang.
|
|
 |
